tirsdag 15. november 2016

36

han hvisker at han elsker meg gjennom telefonen halv seks om morgenen etter hvem vet hvor mange øl og han skriker at han elsker meg utover lille lungegårdsvann på vei hjem fra fest i januarmørket men han kan aldri si det i lyset, aldri bare si det, uten forbehold og med ingenting å skylde på; kanskje er det slik redde gutter elsker eller kanskje blir det aldri oss

1 kommentar:

  1. jeg sa at jeg elsket ham og vi stoppet å gå, han klemte meg lenge, han kysset meg, han så på meg, han sa ingenting, han sa at han er kjempeglad i meg. så gikk vi hjem og vi er fortsatt det en kaller kjærester men jeg har sagt at jeg ikke trenger å si det mer, det er jo litt kleint når man ikke kan svare det samme. kanskje skal jeg aldri si det mer.

    SvarSlett